Back to contents

Hvem får bivirkninger?

Published: 15 November 2010

Anti-HIV-legemidler kan forårsake bivirkninger hos hvem som helst. Type og alvorlighetsgrad av bivirkninger kan også variere fra person til person.

Dette betyr imidlertid ikke at det er uunngåelig at du vil få bivirkninger – mange mennesker som får HIV-behandling får faktisk ingen bivirkninger i det hele tatt.

Andre oppdager at selv om de har bivirkninger, så er de milde, og en kan leve med dem uten at det forårsaker stress eller ubekvemmeligheter.

Noen merker at de får bivirkninger til å begynne med, men at disse gradvis blir mindre alvorlige eller blir helt borte.

Et lite antall personer oppdager imidlertid at bivirkninger blir en permanent del av et bestemt HIV-legemiddel, og at de påvirker livskvaliteten og kanskje til og med forårsaker fysisk eller psykisk sykdom.

Risikoen for å utvikle enkelte bivirkninger kan påvirkes av flere faktorer som har å gjøre med hvem du er.

En slik faktor er rase. Det er for eksempel kjent at mennesker fra Nord-Europa har større sannsynlighet for å bære genet som forårsaker allergi overfor abakavir.

Om du er mann eller kvinne kan også påvirke risikoen for bivirkninger. Som nevnt ovenfor bør kvinner ikke starte behandling med nevirapin hvis de har CD4-verdier over 250 celler/mm3, og menn bør ikke starte behandling med dette legemidlet hvis de har CD4-verdier over 400/mm3. Det er også mulighet for at endringer i kroppsfett (lipodystrofi), som noen som tok eldre HIV-legemidler opplevde, er mer alvorlig hos kvinner enn hos menn.

Hvordan du lever livet ditt kan også påvirke risikoen for enkelte andre bivirkninger. Noen anti-HIV-legemidler kan for eksempel øke fettverdiene i blodet, og det kan bli enda verre hvis du spiser mye fet mat. Det hersker litt bekymring om hvorvidt behandling med enkelte anti-HIV-legemidler kan øke risikoen for hjerte-karsykdommer, og det kan være et reelt problem for personer med andre risikofaktorer for hjertesykdom, for eksempel røyking.

Andre legemidler mot HIV er forbundet med leversykdommer, og disse kan også forårsakes av for høyt alkoholinntak eller bruk av partydop. Er man smittet med hepatitt B eller hepatitt C, kan det også innebære at man har økt risiko for å få leverproblemer ved bruk av visse anti-HIV-legemidler.

Så det er ting man kan gjøre for å redusere risikoen for å utvikle visse bivirkninger, og mange av dem er også fordelaktige for helsen på andre måter. Noen slike ting er å ha et sunt, balansert kosthold med mye frisk frukt og grønnsaker og ikke for mye fett, drive mosjon, slutte å røyke, og ikke drikke for mye alkohol.

Snakk med legen eller andre helsearbeidere hvis du trenger råd om endring av kosthold eller om å slutte å røyke, eller hvis du trenger råd om eventuell misbruk av alkohol eller narkotika.

Dersom du har andre risikofaktorer for bivirkninger, for eksempel hjertesykdom eller hepatitt B eller C i familien, er det viktig at legen din vet om det slik at du og legen kan finne frem til de anti-HIV-legemidlene som passer best for deg.

Community Consensus Statement on Access to HIV Treatment and its Use for Prevention

Together, we can make it happen

We can end HIV soon if people have equal access to HIV drugs as treatment and as PrEP, and have free choice over whether to take them.

Launched today, the Community Consensus Statement is a basic set of principles aimed at making sure that happens.

The Community Consensus Statement is a joint initiative of AVAC, EATG, MSMGF, GNP+, HIV i-Base, the International HIV/AIDS Alliance, ITPC and NAM/aidsmap
close

This content was checked for accuracy at the time it was written. It may have been superseded by more recent developments. NAM recommends checking whether this is the most current information when making decisions that may affect your health.

NAM’s information is intended to support, rather than replace, consultation with a healthcare professional. Talk to your doctor or another member of your healthcare team for advice tailored to your situation.