Back to contents

Bivirkninger over lengre tid

Published: 15 November 2010

Nyreproblemer

Tenofovir (Viread, også i kombinasjonspillene Truvada og Atripla) brytes ned av kroppen via nyrene, og det foreligger bevis for at personer med andre risikofaktorer for nyresykdom (f. eks. høyt blodtrykk eller diabetes) kan ha økt risiko for å få problemer med nyrene når de tar dette legemidlet.

Proteasehemmeren indinavir (Crixivan), som nå sjelden brukes, kan forårsake nyresten, og behandling av dette kan innebære poliklinisk behandling eller et kort sykehusopphold.

Nyrenes tilstand bør kontrolleres med jevne mellomrom som en del av rutinemessig HIV-omsorg.

Hvis du får problemer med nyrene kan det bli nødvendig å bytte HIV-behandling eller få spesialbehandling for nyrene.

Lipodystrofi

Lipodystrofi er betegnelsen for endringer i kroppsform. En trodde opprinnelig at årsaken var proteasehemmere, men det later nå til at enkelte NRTI-legemidler (nukleosid-analoger) kan være hovedårsaken. Bruken av legemidler som i størst grad forbindes med lipodystrofi – AZT og d4T – unngås i dag langt det er mulig.

Endringer i kroppsfett som observeres hos personer som bruker HIV-legemidler kan være tap av fett, økning av fett, eller en blanding av begge. Det kan føre til: økt midje (uten fettvalker); større bryster, fettøkning i nakken og øverst i ryggen; fettøkning rundt hals og hakeparti; avmagring i ansiktet, særlig i kinnene; avmagring i rumpeballene; tydelige blodårer i armer og ben (pga. tap av fettvev). Noen ganger utvikles små fettklumper som kalles lipomer, ofte på lemmer eller overkropp.

Økningen av abdominalt fett ved lipodystrofi består av hardt fett som samler seg rundt indre organer, og får magen til å føles stram og utstående. Det er ikke det samme som det bløte midjefettet en legger på seg ved å spise for mye eller trene for lite.

Som nevnt ovenfor, unngår en i dag så langt det er mulig bruk av de legemidler som sterkest forbindes med lipodystrofi. Personer som tok enten AZT eller d4T, og som byttet til tenofovir (Viread), har opplevd en svært langsom tilbakevending av fettvev i lemmene.

Tap av fettvev i ansiktet kan repareres på flere måter. Mest vanlig er en teknikk som innebærer injeksjoner av et produkt som kalles New Fill på relevante områder. Spør legen eller andre medlemmer av omsorgsteamet ditt om denne behandlingen er tilgjengelig for deg.

Kirurgiske inngrep kan være en mulighet for å fjerne fettvev rundt halsen/nakken, og lipomer kan også fjernes kirurgisk hvis det er nødvendig.

Andre mulige behandlingsmetoder er humant veksthormon eller anabole steroider. Igjen må du snakke med legen om disse.

Regelmessig kardiovaskulær trening og vekttrening har vist seg å ha en positiv effekt på fettøkning.

Personer som har opplevd endringer i kroppsfett har av og til funnet dette stigmatiserende – et tydelig tegn på at de får HIV-behandling. Slike endringer i kroppen kan også påvirke hvordan mennesker ser på seg selv. Hvis du har fått lipodystrofi og har følt det slik, kan det hjelpe at du erkjenner overfor deg selv hva du føler, og snakker med noen om det. Snakk med noen i omsorgsteamet ditt om hvordan du kan få tilgang til samtaleterapi, eller behandling for depresjon hvis du tror det kan være til hjelp for deg.

Endringer i stoffskiftet

Anti-HIV-legemidler kan også forstyrre stoffskiftet (metabolismen) – dvs. måten kroppen nyttiggjør seg av ting den trenger for å fungere som den skal.

Spesielt kan anti-HIV-legemidler forårsake unormale fettverdier i blodet – kolesterol og triglycerider, samt blodsukker.

Kolesterol

Det finnes to typer kolesterol: HDL kolesterol, ofte kalt ’”god” kolesterol, og LDL, eller ”dårlig” kolesterol.

Nivåer av HDL-kolesterol er ofte redusert hos personer med HIV og andre kroniske sykdommer. Høye nivåer av LDL-kolesterol tyder på at du har større risiko for hjertesykdom, og økninger i LDL-kolesterol observeres ofte hos personer som tar anti-HIV-legemidler.

Hvis du har høyt LDL-kolesterol, kan følgende faktorer ytterligere øke risikoen for hjertesykdom:

  • Røyking.
  • Høyt blodtrykk.
  • Hjertesykdom i familien.
  • Dårlig fysisk form.
  • Over 45 år for menn og over 55 år for kvinner.
  • Insulinresistens eller diabetes.
  • Høye blodsukkerverdier.
  • Svært overvektig, særlig med mye fett rundt midjen.
  • Bruk av stimulerende partydop, f. eks. kokain og amfetamin.

Det er spesielt viktig å kontrollere nivået av LDL-kolesterol hvis du tar en proteasehemmer.

Triglycerider

Triglycerider er fettsyrer som stammer fra fett, sukker og stivelse i maten. Disse passerer gjennom blodstrømmen og lagres i vev eller i leveren. Triglyceridverdier kan øke med visse anti-HIV-legemidler.

Glukose

Glukose er en type sukker som finnes i blodet. Høye glukoseverdier kan øke risikoen for hjertesykdom. Glukoseverdier kan øke med visse anti-HIV-legemidler.

Insulin

Insulin er et stoff som produseres av kroppen for å kontrollere glukosenivået i blodet. Noen personer som tar anti-HIV-legemidler behøver å produsere mer insulin for å kunne opprettholde normale nivåer av glukose i blodet. Dette kalles insulinresistens. Det kan være nødvendig å få insulinnivået undersøkt.

Symptomer på endringer i stoffskiftet

Unormale nivåer av fett og sukker i blodet kan noen ganger forårsake symptomer som f. eks.:

  • Tretthet.
  • Svimmelhet (pga høyt blodtrykk).
  • Tap av konsentrasjon.
  • Hyppigere vannlating.
  • Tørst.

Noen mennesker merker imidlertid ingen symptomer, selv om de har unormale nivåer av fett og sukker over lang tid og har større risiko for hjertesykdom.

Hjertesykdom og anti-HIV-legemidler

Fettverdiene i blodet kan øke når du setter i gang med HIV-behandling, særlig ved bruk av visse proteasehemmere. Av og til kan de øke så mye at det er nødvendig å legge om kostholdet, begynne å mosjonere eller ta medisiner for å kontrollere dem.

Omfattende studier av mennesker som bruker proteasehemmere har vist at de har en liten, men likevel signifikant, økning i risiko for hjertesykdom. Noen (men ikke alle) studier har også antydet at abakavir (Ziagen, også i kombinasjonspillene Kivexa og Trizivir) kan øke risikoen for hjertesykdom, særlig for mennesker som allerede har risikofaktorer for hjerteproblemer.

Hvis du har eventuelle risikofaktorer for hjertesykdom, bør din HIV-behandling velges med omhu for å sørge for at den ikke øker risikoen ytterligere. Og husk at en ”risiko” for hjertesykdom ikke nødvendigvis betyr at du vil få problemer med hjertet. Det er mye som kan gjøres for å forhindre at det skjer.

Først og fremst bør alle verdier av kolesterol, triglycerider og glukose regelmessig kontrolleres. På den måten vil legen kunne oppdage eventuelle faresignaler på et tidlig tidspunkt.

Ta vare på hjertet

Det er også mye du selv kan gjøre for å sørge for at fettverdiene i blodet holdes innenfor trygge grenser. Du kan for eksempel sørge for at du har et sunt kosthold med mye frisk frukt og grønnsaker og uten for mye fett, at du mosjoner regelmessig, og at du ikke røyker.

Lipidsenkende legemidler

I enkelte omstendigheter kan legen forskrive noe som kalles lipidsenkende legemidler. Disse brukes til behandling av hjertesykdom og forkalking av arteriene, og inkluderer statiner (for å redusere kolesterol) og fibrater (som reduserer triglycerider og kolesterol). Noen statiner kan interagere med proteasehemmere, og både statiner og triglycerider kan forårsake egnebivirkninger, så legen vil undersøke deg regelmessig for å se om noe av dette skjer.

Noen legemidler er også i ferd med å undersøkes for å se hvor effektive de er når det gjelder å kontrollere glukose og insulin hos HIV-positive personer.

Leversykdom

De fleste HIV-legemidler prosesseres av kroppen via leveren, og et lite antall personer har fått problemer med leveren når de tar HIV-behandling. I mange tilfeller hadde disse menneskene andre risikofaktorer, f. eks. smitte med hepatitt B eller C virus, behandling med andre medisiner som kan skade leveren, eller narkotika- eller alkoholmisbruk som var skadelig for leveren.

Rutinemessig HIV-omsorg vil innebære blodprøver for å kontrollere leverens tilstand. Hvis du får problemer med leveren, kan du muligens bytte til en annen HIV-behandling, eller få tilleggsbehandling for leverproblemer.

Endring av kostholdet kan også hjelpe, så prøv å spise mye frukt og grønnsaker, og unngå fet mat. Hvis du drikker for mye alkohol eller bruker enkelte typer partydop kan det også skade leveren, eller gjøre eksisterende problemer mye verre. Ditt helseteam vil kunne tilby hjelp og støtte hvis du er bekymret over misbruk av alkohol eller narkotika.

Perifer nevropati

Nerveskade kan være en svært smertefull bivirkning av noen anti-HIV-legemidler, og kan også forårsakes direkte av HIV.

Nevropati er skade på nervene, og nerver som kan skades av noen anti-HIV-legemidler er i lemmene (og svært sjelden i mannlige genitalia). Derfor kalles denne bivirkningen perifer nevropati.

Perifer nevropati innebærer vanligvis skade på nerver i legger og føtter, eller, mindre vanlig, i hendene. Symptomene kan variere fra mild stikking og nummenhet til usedvanlig sterke smerter som til og med gjør det umulig å ha på seg et par sokker. Begge sider av kroppen påvirkes normal like mye.

Andre symptomer på perifer nevropati kan være svimmelhet, diaré og seksuell dysfunksjon hos menn (manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon).

De to viktigste legemidlene som kan forårsake perifer nevropati er d4T og ddI. Disse legemidlene

brukes i dag kun hvis ingen andre behandlings-

metoder er tilgjengelige. Det er noe bevis for at 3TC kan innebære risiko for perifer nevropati.

Det kan også forårsakes av andre legemidler som forskrives for HIV-smittede personer, f. eks. enkelte antibiotika, legemidler mot TB, og behandling for Kaposis sarkom (ofte forkortet til KS).

Hvis du får legemiddelrelatert nevropati, er det viktig at du umiddelbart bytter til en annen HIV-behandling (men rådfør deg alltid med lege før du gjør noen endringer i behandlingen). Når behandlingen er avsluttet, kan nevropati likevel fortsette å bli verre i et par uker, men den forsvinner nesten alltid over tid.

I mellomtiden kan legen forskrive behandling for å redusere smertene. Studier har vist at et legemiddel som kalles L-Acetyl-Carnitine kan bidra til å redusere symptomene ved nevropati.

Det er mange forskjellige årsaker til nerveskade blant HIV-pasienter, f. eks. selve HIV, andre infeksjoner, eller problemer med kosthold. Det er derfor veldig viktig å informere legen hvis du får stikking, nummenhet eller smerte i føttene, slik at en kan komme til bunns i hva som forårsaker det.

Community Consensus Statement on Access to HIV Treatment and its Use for Prevention

Together, we can make it happen

We can end HIV soon if people have equal access to HIV drugs as treatment and as PrEP, and have free choice over whether to take them.

Launched today, the Community Consensus Statement is a basic set of principles aimed at making sure that happens.

The Community Consensus Statement is a joint initiative of AVAC, EATG, MSMGF, GNP+, HIV i-Base, the International HIV/AIDS Alliance, ITPC and NAM/aidsmap
close

This content was checked for accuracy at the time it was written. It may have been superseded by more recent developments. NAM recommends checking whether this is the most current information when making decisions that may affect your health.

NAM’s information is intended to support, rather than replace, consultation with a healthcare professional. Talk to your doctor or another member of your healthcare team for advice tailored to your situation.